JASMIN, JOANNA OG JEG
MINE PONNIÅR
Jeg er Siri Tønnesen, skoleelev og satsende dressurrytter.
Samarbeidet med dyr har alltid fasinert meg. Vår familie har alltid hatt dyr i huset. Gjerne flere på en gang, hund, kanin og hamster. Mamma begynnte å ri da hun var 8 år. Senere gikk hun over til å kjøre trial. Hun trente mye og kom etter hvert opp på ganske høyt nivå, hun var på landslaget ett par sesonger og tok utdannelse som trener 1. Mammas interesse for hest ledet meg inn på ridning.
Jeg begynnte på rideskole da jeg var 6 år og oppdaget at dette var spennende og morsomt. Mine foreldre støttet meg og jeg fikk min første ponni, Jasmin, da jeg var 10 år. Vi hadde ponnien på en stall i nærheten av der jeg bor, der lærte jeg henne å kjenne. Jasmin er redd for hindre, så jeg red bare dressur på henne. Etter hvert ville jeg lære mer, og vi flyttet ponnien til Steinseth ridesenter. Der hadde min trener Ingrid Heggen sin hest, og jeg kunne ha flere ridetimer med henne.
På Steinseth var det flere konkurranseryttere innen dressur og feltritt. Ingrid hjalp meg mye og etter hvert red jeg også for en dansk trener, Henrik Dalby Nielsen. Jeg fikk også hjelp av Silje Brendengen. Mine trenere inspirerte meg til å trene metodisk. Mammas interesse for idrett, og inspirasjon og motivasjon fra mine trenere, ga meg nok selvtillit til at jeg begynte å delta i konkurranser ganske tidlig, selv om dette ikke var målet med min ridning.
Hestestell, trening og konkurranser opptok etter hvert mer og mer av min fritid. I dag bruker jeg nesten all min fritid på idretten min. Skolearbeidet har selvfølgelig første prioritet. Det er jo der jeg danner grunnlaget
for å ha råd til å drive med hest senere i livet. Idretten min har lært meg å være strukturert og å utnytte tiden.
Stell av hesten er viktig for at den skal ha det bra. Det er det første jeg gjør etter skolen hver dag. Så er det
lekser, trening og hvile.
Jeg er veldig heldig som har foreldre og besteforeldre som støtter meg 100% i det jeg gjør. Uten deres støtte hadde jeg ikke kommet så langt på så kort tid. Jeg hadde faktisk ikke kunnet drive med hestesport i det hele tatt.
Jasmin hadde vært turhest i den familien jeg kjøpte den av. Men ved hjelp av mamma og trenerne mine klarte vi å lære den alle øvelsene som et dressurprogram for ponni inneholder. Jeg deltok i dressurkonkurranser i klassene LC (lett C) og LB (lett B) med Jasmin. Etter hvert ble vi premiert og vant flere konkurranser.
Som alle andre barn så vokste jeg, og ut på sommeren 2012 hadde jeg ”vokst fra” Jasmin. Jeg ble rett og slett for lang. Vi arbeidet mye med å finne et godt hjem til henne. Da vi hadde lykkes med det begynte jakten på en ny litt større ponni. I Danmark fant vi ponnien Joanna som var innenfor økonomisk rekkevidde. Hun er en kategori II ponni, dvs. mindre enn 140 cm mankehøyde. Joanna hadde heller ikke deltatt mye i dressurkonkuranser. Vi tok henne med hjem til Norge og startet opptreningen i august 2012. Jeg hadde fortsatt Ingrid og Henrik som trenere. Sammen lærte vi ponnien alle de nødvendige øvelsene og litt til. Vi deltok på distriktstevner for å oppnå kvalifikasjon for landsstevner. Så deltok vi på både distrikts- og landsstevner. Etter hvert fikk vi så gode karakterer på landsstevner at vi ble kvalifisert for elitestevner. Målet for sesongen 2013 var at vi skulle bli kvalifisert for deltagelse i NM.
I slutten av 2012 ble det klart at jeg kom til å miste både Ingrid og Henrik som trenere etter første halvår 2013. Jeg måtte derfor finne meg en ny klubb og ny trener. I mars 2013 flyttet vi ponnien til Tanum og begynte å ri for Tanum Rideklubb. Jeg fikk Catharina Lorentzen Lund som trener. Vi lærte veldig mye i perioden vi red for henne. Vår første store fremgang kom da vi vant Buskerud rytterkrets vintercup i 2013.
Joanna og jeg nådde målet og kvalifiserte oss til å delta i NM 2013. Der gikk det veldig bra. NM gikk over 3 konkurranser, jeg fikk en førsteplass og to andreplasser. Totalt ble det en sølvmedalje i NM. Det er jeg veldig fornøyd med.
Høsten 2013 og vinteren 2014 arbeidet vi mye med videre utvikling. Det ble fokusert på trening for at ponnien skulle bli sterkere og ikke så mye på å få bedre resultater. Med god grunntrening kommer resultatene. Vi begynte å ri for Anny Hilde Linden og deltok i hallmesterskapet (innendørs NM). Resultatet ble en bronsemedalje.
Mitt neste mål var å kvalifisere meg og bli tatt ut til NBM (Nordisk Baltisk Mesterskap. Våren og sommeren 2014 ble det stor fremgang og vi høstet fruktene av den gode grunntreningen gjennom høst og vinter. Vi vant uttakingsstevne for NBM (Nordisk Baltisk Mesterskap) ponni kategori II og ble førstevalget til landslaget i denne klassen.
Vi reiste til Kristiansand der NBM skulle arrangeres og før konkurransen kom vi fint gjennom veterinærkontrollen. Men om morgenen første konkurransedag var Joanna blitt halt. I stedet for å delta kunne jag bare være med i heiagjengen disse dagene.
Jeg fokuserte nå på det neste målet som var NM 2014. Det hadde gått over forventning i 2013. Det var lett å tenke mye på det, men jeg klarte å legge det bak meg og konsentrerte meg kun om forberedelsene til årets NM. Mamma satte sammen et nytt kür-program til meg og vi prøvde det ut i et stevne på Tanum. Jeg kom på 2. plass med det nye programmet og videoanalysen viste at vi hadde 2-3 punkter som måtte endres for å få bedre flyt i overgangene mellom de forskjellige øvelsene. Jeg vant nesten alle de andre elitestevnene jeg deltok i under forberedelsen til NM. I begynnelsen av august begynte NM. Det var 3 konkurranser. I de 2 første fikk vi en 2. plass og en 1. plass. Nå var det kür-programmet som skulle avgjøre. Jeg vant küren og dermed NM.
Nybakt norgesmester 2014
Året 2015 skulle NM arrangeres i pinsehelgen. Det betød at sesongoppkjøringen måtte endres veldig mye fra det den var året før. Joanna er ikke god innendørs. Selv om vi vant et par konkurranser på Hønefoss, så måtte vi starte utendørssesongen så tidlig som mulig. Derfor tok vi turen til EPONA i Kristiansand, men det var ikke så vellykket denne gangen heller. Jeg fikk ridd alle tre konkurransene, men Joanna skadet seg i boksen, igjen. Dermed ble vi satt veldig mye tilbake og kunne ikke starte i noen stevner før 2 uker før NM.
I dette stevnet var det dessverre ikke så mange som deltok med ponni II så jeg måtte konkurrere med de store ponniene. Det blir omtrent som å ha klister på skiene når de andre har glider. Det gikk ikke så verst, men Joanna gikk ikke så bra etter så lite trening. Jeg kjente at NM kunne bli tungt og vanskelig.
Første NM-dag ble nesten en katastrofe resultatmessig. Bare 4. plass. Det gikk litt bedre dag 2, da ble det 3. plass. Totalt lå jeg da på 4. plass sammenlagt. Det var langt opp til medalje. Men küren ble igjen min redning. Joanna gikk kjempebra og vi klarte 2. plass i den øvelsen. Dermed ble det en bronsemedalje sammenlagt. Da har jeg klart noe som er vanskelig; å ta medalje i 3 NM på rad.
Mitt neste mål var å bli tatt ut til NBM i Danmark. Og det klarte jeg. Møtet med ressurssterke danske og svenske ponnijenter ble som ventet vanskelig. Jeg fikk noen hyggelige karakterer og det norske laget kom på en hederlig 3. pl. i lagkonkuransen.
Det neste store målet var å sikre en medalje for Tanum Rideklubb i NM-lag i september. Desverre så ble Joanna halt et minutt inn i programmet første dagen. Men heligvis så hadde både Malene og Kristiane gode resultater begge dager og vi sikret oss bronsemedalje.
Året 2016 er veldig spesielt fordi dette er det siste året jeg kan ri ponni i konkurranser for elite. Jeg kan fortsatt ri ponnien min i distriktsstevner og landsstevner, men vi må delta i klasser for hest.
I hallmesterskapet 2016 som ble arrangert i april var jeg veldig uheldig første dagen og havnet på 5 plass. Andre dagen gikk det mye bedre og jeg kom på 4. plass totalt, litt over 4% fra bronsemedalje. Det var første gangen jeg har deltatt i et nasjonalt mesterskap og reist hjem uten medalje.
Umiddelbart etter hallmesterskapet startet forberedelsene til NM som arrangeres i juni. I måneden før NM har jeg viktige eksamener. Jeg vil gå på idrettslinje på videregående og da må karakterene være gode. Det siste stevnet jeg deltar i før NM er elitestevet på Tanum 14. - 16. mai. Forberedelsene var gode og jeg fikk over 67 % i stevnet på Ellingsrud. Vi klarte 2 fine 2. plasser og jeg vant küren den tredje dagen og fikk 71,208 %, det er det absolutt beste resultatet jeg har oppnådd noensinne med Joanna.
Etter dette stevnet kjørte mamma ponnien til Stald Dalby i Danmark, der ble Joanna trent mens jeg hadde eksamen.
Vi hentet Joanna like før NM og reiste direkte til EPONA i Kristiansand. Her viste det seg snart at forberedelsen ikke hadde vært optimale. Jeg klarte å få 2 stk. 3. plasser og 1 stk. 4. plass og det var heldigvis nok til å vinne en bronsemedalje og bli tatt ut på landslaget til NBC i Finland. Totalt var jeg fornøyd, jeg hadde jo også fått fine resultater på eksamen.
Det er alltid spennende å delta med landslaget. Denne gangen ble det en lang bilreise og en like lang båtreise. Men alt var godt planlagt og turen gikk fint. I Ypäjä har finnene bygget et stort anlegg med staller og baner for alle typer hestesport. Vi var heldige og slapp å ha hestene i teltstaller. Veterinærkontrollen var spennende fordi det var mye støv i hallen der den ble gjennomført. Når det er mye støv så hoster Joanna, men alt gikk bra.
Første konkurransedag var det FEI innledende for ponni, min dårligste øvelse. Men der ble jeg beste norske og fikk en 8. plass. I lagkonkurransen gikk det som ventet. Norge fikk en bronsemedalje bak Danmark og Sverige og foran Finland. Min første internasjonale medalje. Siste dagen ble min dårligste med en 10. plass. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd.
Konkurransen i ponniklassene begynner å bli veldig hard. Skolearbeidet tar mer og mer tid og treningen må reduseres. I september var det NM-lag 2016 på hjemmebane. Tanum rideklubb meldte på 2 ponnilag. Jeg ble tatt ut til 1. laget sammen med Kristian og Tuva. Dette var Tuvas første mesterskap. Det og hjemmebane la mye press på oss. Dessverre ble Joanna skadet i første konkurransen, men vi klarte å fullføre. Mine lagvenniner gjorde en kjempeinnsats og vi klarte bronsemedalje med god margin. Det var bare 2 %-poeng opp til sølv.
Etter NM-lag er det ikke så mange konkurranser, men 3 av oss ponnijenter på Tanum fant ut at vi skulle forsøke oss i KM-lag. Der kunne ikke jeg ri på Joanna og Tuva måtte også ri på en annen ponni. Tuva har en ponni som ikke har deltatt i NM og Ylva har ikke deltatt i NM. Så da byttelånte Ylva og jeg ponnier. Ylva kvalifiserte seg på Joanna og jeg kvalifiserte meg på Ylvas ponni Ares. Konkurransen gikk over 2 dager og jeg vant begge dagene. Sammenlagt tok vi gull og ble kretsmestre for lag. Så alt i alt er jeg fornøyd med mit siste ponniår. Nå skal vi finne et godt hjem til Joanna og begynne jakten på en hest.
Det var mange som var interesserte i å overta Joanna. Et godt hjem var viktig for oss. Til slutt var det en ordentlig hestefamilie som overtok henne. Vi så det allerede på prøveridningen at hun som prøvet henne ble like begeistret som jeg ble da jeg prøvet henne første gangen. Vi er sikre på at Joanna vil få det fint hos denne familien. Den 12. november var det på tide å si farvel.
Min siste ridetur på Joanna
Joannas nye hjem, her blir det mye kos